I debattinnlegget «Drittkjerring kan du selv være», publisert i Morgenbladet 10. januar bidrar Runar Bakken nok en gang til å bygge oppunder seiglivete og negative stereotypier om aldring og eldre. På en nedlatende og belærende måte formidler han et stakkarsliggjørende og høyst unyansert perspektiv på aldring. Han hevder at det i humanismens navn må tas hensyn til at gamle mennesker kan fremstå som litt annerledes enn de andre rundt middagsbordet, og at glassets langsomme og skjelvende vei til munnen virker faretruende og fremmed på andre. Det fremgår ikke om det er skrøpelige sykehjemspasienter han snakker om eller hvem som helst mellom 70 og 100 år. Det kan derfor tolkes som at han skjærer alle i denne aldersgruppen over én kam. Runar Bakken burde vite at det er grunnleggende gerontologisk kunnskap at ingen gruppe er mer forskjellige fra hverandre enn nettopp eldre. Og det gjelder på alle områder.

Linn-Heidi Lunde